Ervin Kohn begynner sitt innlegg mot meg og mitt parti Alliansen med årets skivebom om hva som er det viktigste politiske temaet i årets valgkamp.
Selvfølgelig er det masseinnvandringen, og hvordan norske politikere daglig setter Norges fremtid på spill for sine globalist-venner, som er folk flest sin største bekymring.
Når vi derimot setter Norges og nordmenns interesser først (som Alliansen gjør), blir det mye enklere å finne gode løsninger på andre utfordringer vi står ovenfor, som helse- og eldrepleie, forsvarspolitikk, trygd, skatt, utdanning og miljø, etc.
Alliansen handler om å sette Norge først. Ikke bare Norge, men Norge først. Alltid.
Vi skal ikke hjelpe noen andres syke bestemor før vi hjelper vår egen. Vi må få prioriteringene i orden på Stortinget igjen. Og for å få til dette, må vi kunne snakke om alt, også de tingene som Kohn og hans likemenn ønsker å legge lokk på. Å hevde noe er hat, rasisme, antisemittisme eller liknende, er en hersketeknikk som ofte brukes for å begrense den frie meningsdannelsen.
Og man kan jo undre seg hvorfor Kohn går så hardt til verks, og skyter med sine aller tyngste våpen – nemlig rasisme- og antisemittisme-kortet – og ønsker hele det politiske Norge mobilisert til kamp mot meg og mitt nye norske parti Alliansen.
Kan det ha noe med at jeg har kritisert et makt-nettverk han selv er en del av, som han ikke ønsker noe åpenhet rundt, eller noe kritisk søkelys mot?
På lik linje med Barbara Spectres organisasjon Paideia i Sverige, arbeider nemlig også Ervin Kohn og hans antirasistiske senter iherdig for å legitimere og promotere masseinnvandring til Norge.
At muslimsk innvandring går utover og skremmer vanlige jøder i Europa, ser han ikke til å bry seg nevneverdig om. Og akkurat som Spectre (som har blitt youtube-kjendis på grunn av hennes utsagn om at “Europa må bli multikulturelt eller dø”), er Ervin opptatt av at det er for mange nordmenn i Norge, og at vi må lære oss å bli mer multikulturelle.
Ervin forstår selvfølgelig det totale hykleriet og dobbeltmoralen her. Han er representant for “Guds utvalgte folk”, som i sitt eget land kjemper med nebb og klør for å holde nasjonen homogen, og for å bevare sin demografiske/etniske jødiske majoritet. Samtidig arbeider altså Kohn for at hans vertsnasjon her i nord, skal la seg oversvømmes og viskes ut av en massiv strøm “flyktninger” fra Midt-Østen og Afrika, og gledelig la seg «integrere og assimilere» med disse. For en chutzpah !
Nei Ervin, som du så godt vet, er det ikke hat eller rasisme å ønske en best mulig fremtid for sitt eget land og folk. Vennligst slutt med å forsøke å innbille oss dette.
Omskjæringssaken er et kapittel i seg selv. Her hevdet Ervin Kohn, på lik linje med Barbara Spectre i Sverige, at han prater på vegne av og representerer alle jøder i Norge. Kohn og hans mektige jødiske venner fra utlandet klarte å snu partiledelsen i MDG, SV og FrP mot sine egne partimedlemmers ønsker og vedtak om å forby omskjæring av friske guttebarn. Det er stadig flere jøder som er motstandere av denne barbariske skikken, men det hindret ikke Ervin i å gå ut offentlig å hevde at et forbud mot en slik lemlestelse ville være det samme som å kaste alle jødene ut av landet. Slik sett er han selv med på å øke antisemittismen, ved å dra alle jødene under samme kam, og fordele ansvaret for egne aktiviteter over på alle jødene her i landet.
Det Kohn kaller «dårlige holdninger» kaller jeg «ubekvemme faktaopplysninger». Det er et verifiserbart faktum at jødiske interesser i USA, spesielt synlig representert ved israel-lobbyen AIPAC, har en enorm makt over begge partier i USA, og styrer mye av landets utenrikspolitikk.
I Brussels er vel jødene det eneste folket som har et eget EU-parliament. Norge er ikke i nærheten av å klare å få til noe slikt. Vi får jo støtt og stadig høre at vi ikke har noenting å si på lovene som utformes av EU, fordi vi ikke er medlemmer.
Det finnes et drøss med innflytelsesrike jøder og jødiske institusjoner som er mer eller mindre skjulte, men som allikevel har en stor politisk påvirkningskraft. Disse ser ut til å arbeide etter Wallenberg-familiens familiemotto “Å være, men ikke synes.”
Den norske regjeringen bombet Libya sønder og sammen i tråd med den fransk-jødiske filosofen Bernard Levy sine ønsker. Beslutningen ble tatt av Jonas Gahr Støre etter noen telefonsamtaler innad i regjeringen. I denne skjebnesvangre avgjørelsen finnes mye av årsaken til den såkalte flyktningekrisen.
Når vi ser at regjeringen har en ny handlingsplan mot antisemittisme bør vi huske at denne har kommet i stand etter press fra maktmennesker som ønsker å beskytte sine makt interesser, og har overhode ikke noe med å beskytte den vanlige jødiske mann, kvinne eller barn å gjøre.
At en av Norges kanskje mektigste jøder, kaller kritikk av nettopp mektige jøder og jødiske organisasjoner i Norge, Europa og USA for “antisemittiske konspirasjonsteorier” blir for dumt. Bukken og havresekken.
Ervin forsøker å dytte trollet ned i esken igjen, men det er for sent. Ytringsrommet i Norge har allerede blitt utvidet, og enda bredere skal det bli. Det er ett av mine hovedprosjekter, at før vi virkelig kan finne løsninger på problemene, må vi kunne snakke om ALT her i landet, også jødiske maktnettverk- og interesser.
Vi vil verken ha hykleri eller dobbeltmoral med et smil i Norge. Det er samfunnsødeleggende.